Fantastisk!

Teknologien går fremover, gudskjelov! Jeg fant nettopp ut at jeg kan blogge til min WordPress-blogg direkte fra Office 2007! OK, nå er det testet, flere innlegg kommer garantert!

Repost: Du og jeg (opprinnelig postet 16.08.2007)

Uoppnåelig…

Enkelte mennesker kan virke uoppnåelige. De bare er for gode til å være sanne, de er så mye mer enn meg. Da blir det ganske enkelt å overse de, gå fort videre og bare la disse menneskene gå i glemmeboka.

Enkelte mennesker er uoppnåelige. De er vesener som svirrer rundt, for det meste i sin egen verden, troende på at verden roterer rund deres egen akse. Disse noksagtene og tanketomme enser ikke andre enn seg selv, ingen når gjennom til de og ingen får positiv respons.

Enkelte mennesker er bare seg selv. De lar seg oppmuntre av de enkle ting. De er fokusert på alle andre enn seg selv. De er betatt av detaljene som befinner seg rundt oss hver dag. De legger merke til hva du har på deg. De bryr seg.

Og det er disse siste som fascinerer verden ved å bidra til at kloden vi bor på faktisk blir en bedre plass å leve. Det er de som gir alle oss andre gode stunder, godt humør, gode følelser, rett og slett lykke.

Jeg er fascinert av et slikt menneske; Som bare er seg selv, som tok meg med storm, som har gjort min verden til et bedre sted å leve, som har gitt meg varme følelser, som har gjort at jeg elsker henne. Fascinert fordi hun er så naturlig åpen, så fokusert på alle andre enn seg selv – og fordi hun er glad i meg.

Jeg er glad for at du er den du er, Tine – og for at du er min!

Hjelp – jeg har det så vondt

Hvordan skal jeg takle at min egen familie setter seg på sin høye hest og dømmer, anklager og forbanner oss basert på egne antakelser og følelser?

Glemmer de at kua en gang har vært kalv?

Glemmer de sitt eget kjøtt og blod bare på grunn av prioriteten av sine egne følelser?

Er de misunnelige fordi vi hadde det godt?

Hvorfor får vi ikke lov til å leve våre liv som VI vil? Stoler de ikke såpass på meg og mine at de ikke kan akseptere at vi kan tenke selv og avgjøre hva vi selv mener er vårt eget beste?

Jeg blir kvalm.

Takk skal dere faen meg ha. Den ene tingen her i livet vi ikke kan velge selv, foreldre og søsken, sørger for at vår tilværelse blir så sur den kan bli. Lenge leve misunnelse og vrangforestillinger.

 

Jeg hater meg selv…

• Jeg hater meg selv for ikke å ofre nok
• Jeg hater meg selv for ikke å være oppofrende nok
• Jeg hater meg selv for ikke å klare å vise godt nok hvor jeg vil
• Jeg hater meg selv for at jeg er så jævlig treg av meg
• Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer verken å vise eller bevise hvor mye den kjæreste jeg har betyr for meg
• Jeg hater meg selv for at jeg ikke har foretatt de rette prioriteringene fort nok

Jeg hater meg selv.

Tine

Min største kjærlighet på jord. Jenta som tok meg med storm. Min beste venn. Drømmedama. Rett og slett – ALT.

Fremtiden er vår kjære, sammen. Den rommer mange fine opplevelser. Ting vi har lengtet etter, gledet oss til og forsøkt å finne i mange år.

Elsker deg bare så umåtelig høyt Tine…

Tusenvis av grunner

Noen få av de de utrolig mange grunnene til at jeg elsker deg, kjæreste jenta mi:

- Du er skjønn
- Du er snill
- Du er uselvisk
- Du er en glimrende morsfigur
- Du er dyktig
- Du er varm
- Du er godhjertet
- Du er hjemmekjær
- Du er populær
- Du er ansvarsbevisst
- Du er et yndet motiv
- Du er erfaren
- Du er sexy
- Du er en dyktig fotograf
- Du er overbærende
- Du er en god venn
- Du er en flott mamma
- Du er omsorgsfull
- Du er verdens beste kjæreste
- Du har god musikksmak
- Du har god klessmak
- Du har gode venner
- Du har mange venner
- Du har selvironi
- Du har en smittsom latter
- Du har et fantastisk humør
- Du har en utrolig humor
- Du har nydelige barn
- Du har temperament
- Du har verdens nydeligste øyne
- Du har mange følelser
- Du har empati
- Du har verdens mykeste lepper
- Du har dyptgående omsorgsfølelser

- Du er min!

Himmelen

Nå vet jeg hvordan det er å komme til himmelen – jeg har vært der.

Tenk hvordan det føles å møte den som står en nærmest etter ikke å sett henne på to uker. Tenk hvordan det er å endelig få snakket med kjæresten sin ansikt til ansikt etter kun å ha snakket med henne på telefonen – i to uker. Tenk hvordan det er å berøre og bli berørt av den man elsker etter å ha vært uten i 14 dager.

Tenk hvordan det er å bli elsket, føle seg elsket og bli verdsatt for alt.

Dét er himmelen – og jeg har vært der!

Gal av lengsel

Har du noen gang lengtet etter noe så mye at du nærmest har fått vondt i kroppen? Da vet du også hvordan jeg har det i dag. Men jeg lengter ikke etter noe – jeg lengter etter noen.

Det har snart gått 2 uker. 2 lange uker. 14 dager. 336 timer. Det høres unektelig lenge ut, og det føler jeg også at det har vært. Eksepsjonelt lenge siden. Og det har ikke vært godt på noen måte. Jeg føler det som at magen, bena og hodet har levd sitt eget liv – helt uten kontroll. Det er vondt når man ikke har kontroll. Kontroll på følelser, på sinnstilstand og tanker.

Hvorfor skal det være sånn at man bare tenker mer på et menneske jo mindre man ser det? Det er jo nettopp det som gjør lengselen så smertefull… Er det fordi tankene gjør sitt beste for å spille meg et puss? Eller er det fordi dette mennesket har bosatt seg inni hodet mitt? Jeg tror mer enn gjerne på det siste, for det føles nettopp slik.

Jeg er uansett lykkelig. Overlykkelig for at jeg lengter og har en person å lengte etter. Overlykkelig for å føle meg elsket, for å være din.

Og det er bare 2 dager til vi ses igjen!

Er det greit?

Er det greit at jeg elsker deg i morgen også?
Og dagen etter der?
Og uken etter der?
Og måneden etter der?
Og året etter der?

Er det?

Vår dag

Jeg sender deg en fin dag,
en dag du kan glede deg over
og huske senere.

Jeg kaller denne dagen vår dag,
en dag jeg enkelt kan si:

- Jeg elsker deg!

Du og jeg

Uoppnåelig…

Enkelte mennesker kan virke uoppnåelige. De bare er for gode til å være sanne, de er så mye mer enn meg. Da blir det ganske enkelt å overse de, gå fort videre og bare la disse menneskene gå i glemmeboka.

Enkelte mennesker er uoppnåelige. De er vesener som svirrer rundt, for det meste i sin egen verden, troende på at verden roterer rund deres egen akse. Disse noksagtene og tanketomme enser ikke andre enn seg selv, ingen når gjennom til de og ingen får positiv respons.

Enkelte mennesker er bare seg selv. De lar seg oppmuntre av de enkle ting. De er fokusert på alle andre enn seg selv. De er betatt av detaljene som befinner seg rundt oss hver dag. De legger merke til hva du har på deg. De bryr seg.

Og det er disse siste som fascinerer verden ved å bidra til at kloden vi bor på faktisk blir en bedre plass å leve. Det er de som gir alle oss andre gode stunder, godt humør, gode følelser, rett og slett lykke.

Jeg er fascinert av et slikt menneske; Som bare er seg selv, som tok meg med storm, som har gjort min verden til et bedre sted å leve, som har gitt meg varme følelser, som har gjort at jeg elsker henne. Fascinert fordi hun er så naturlig åpen, så fokusert på alle andre enn seg selv – og fordi hun er glad i meg.

Jeg er glad for at du er den du er, Tine – og for at du er min!

Sann cyber-kjærlighet

Hva forventer man skal skje av spennende ting når man drodler rundt på nettet mer eller mindre uten mål og mening? Hva forventer man skal skje når man ganske enkelt oppretter en profil på et av internetts mange nettsamfunn? Og hvorfor gjør man det?

Jeg har selv opprettet profiler i hytt og gevær, mest av nysgjerrighet og fordi de fleste jeg kjenner har gjort det. Forventningene var vel heller små; Hva kan man da oppnå med noe slikt? Med Facebook finner man igjen gamle kjente, med Myspace finner man lett nye og med f.eks. Nettby kan man markedsføre seg selv den måten man selv ønsker, være seg vennesøk eller dating.

Nettby
Ikke vet jeg hva slags fenomen dette var da det ble startet, ei heller hvorfor det ble så populært, men jeg har hengt med siden oppstarten. Mang en profil er slettet og nye opprettet, men felles for alle er at det har vært mange interessante personer på besøk! Og mange rare. Og mange som aller helst ikke burde hatt tilgang verken til PC eller internett. Synd men sant.

En solskinnshistorie
27. juni 2007 kl 0158 endret min verden karakter. Jeg fikk besøk av en rødtopp på min profil på Nettby. Jeg var klar for skjønnhetssøvnen for lengst, arbeidsdagen var jo bare timer unna… “Ultrakule bilder”. Ikke tror jeg det var noen sjekkereplikk og ikke tok jeg de mer høytidelig enn mange andre meldinger på nettet heller. Men det ble til at vi begynte å utveksle meldinger om alt mellom himmel og jord; Først via de offentlige gjestebøkene og senere med de mer private brevene.

Det første brevet ble sendt 2. juli 2007 kl 0033. Ikke særlig spennende, bare et spørsmål om ferieplaner egentlig. Men meldingene oss i mellom endret etter hvert karakter, noe de gjerne gjør når man blir bedre kjent med hverandre. Og 11. juli skjedde en stor endring i dialogen; Det begynte så smått å komme følelser inn i bildet – kun etter å ha utvekslet meldinger via Nettby!

13. juli 2007 ble vi “nettkjærester”, mest for moro skyld og for å bli kvitt noen plagsomme individer som terroiserte profilen min, men det lå kanskje også noe mer bak? Vi utvekslet MSN-adresser og praten har siden gått livlig med tusenvis av meldinger frem og tilbake.

Så kom ferien, jeg forsvant ut av landet og så ikke for meg å se eller høre noe på ukesvis… Hvor feil man kan ta! Med de rette programmene på mobiltelefonen har man jo tilgang både til Nettby og MSN hvor man måtte ønske og vi kunne fortsette å kommunisere – men ennå hadde vi ikke snakket med hverandre sånn “på ordentlig”. Ikke før mandag 30. juli…

Den første telefonsamtalen
Snakk om å ta mot til seg! Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ringe for mange dager siden, men enkelte ting utsetter man gjerne litt til man føler seg godt forberedt og har mannet seg nok opp. Men det var jo ikke vanskelig i det hele tatt! Vi hadde jo allerede snakket mye sammen både via Nettby og MSN og samtalen forløp bare helt utrolig godt! Dette var for bare litt over en uke siden. Å snakke sammen på telefonen er godt, de er virkelige og ikke bare en “cybersamtale”. Faktisk snakket vi sammen på telefonen hver dag ever since!

Endelig – en date!
Så plutselig denne uken bestemte du deg for at nå, nå ville du møte meg. Jeg ble litt rådvill for det virket faktisk som du begynte å tvile – og jeg ble redd… Jeg begynte umiddelbart å se etter muligheten til å kunne møte deg men mye må klaffe med jobb og andre ting. Møte ble booket med en kunde som jeg allerede hadde god kontakt med og som faktisk sto parat til å “hjelpe” meg med et påskudd til å reise til Oslo. Jeg kunne endelig få muligheten til å møte deg!

Vigelandsparken
Så satt jeg der da, i Vigelandsparken, i 30 varmegrader, nervøs og ikke særlig høy i hatten… Ventet på deg. Drakk en Latte. Det drøyde og jeg ble bare mer nervøs. Men plutselig var du der – i egen person. Rett foran meg. Og jeg ble om mulig enda mer betatt av deg…

Jeg elsker deg

Livet er rart

Hvor fort kan livet snu seg? Jeg undrer veldig. Å finne ut at det faktisk finnes et utrolig ærlige, uselvisk og nydelige menneske der ute som er mer opptatt av andre enn seg selv, ja det har vært en helt ny opplevelse for meg. Å vite at det er et menneske der ute som faktisk tenker mye på meg, ja det er og blir en utrolig vakker tanke!

Man kan tusle rundt i denne verden og innfinne seg med at livet er som det er og ikke gjøre spesielt mye mer med det. Kanskje gjør man det fordi man ikke har andre valg eller så gjør man det fordi man har gitt litt opp. Eller så kan man ta imot det som plutselig står foran en, vurdere det, se hvor vakkert det er og plutselig finne ut at verden faktisk er en god plass å leve.

Og når man minst venter det kan du være sikker på at skjebnen spiller deg et puss og overrasker deg – mer enn du noen gang hadde trodd var mulig! Det har jeg erfart. Og skjebnen har overrasket meg ubetinget positivt, så til de grader. Ikke var jeg klar over at det faktisk fantes fantastiske mennesker der ute som bryr seg, som engasjerer seg og som viser at livet faktisk kan være ganske herlig. Men de finnes. De er ikke mange, de er en unik rase og de velger sine “ofre” med omhu. Og ett av disse fantastiske menneskene har valgt meg som offer…

Man kan gå rundt og tro at man ikke betyr så veldig mye for noen, og innfinne seg med at det kanskje skal være sånn. Eller så kan man eksistere og ta tingene som de kommer og ikke henge seg så mye opp i å lete etter en person man velger å dele kjærligheten, sorger og gleder med. Da kan du være sikker på at det stikk motsatte skjer, sann mine ord!

Verdsatt
Hvem fortjener å bli verdsatt så høyt at man selv føler at en ikke kan gi nok av seg selv? Hvem blir det? Jo jeg, om jeg fortjenere det er en annen sak. Men jeg er deg evig takknemlig som gjør dette mot meg! Og det er så utrolig godt å vite at jeg faktisk betyr noe for en person som opptar meg, hver dag og hvert sekund.

Det har blitt en nydelig utfordring å finne ut av hvordan jeg best kan vise hvor mye jeg setter pris på deg. Det er bare ikke veldig lett, for du fortjener kun det aller beste – av alt. Jeg lover imidlertid å bestrebe meg etter å gjøre nettopp dette. Hver dag, hvert sekund.

De vanskeligste ordene

älskling när jag ser dig
förändras allt
du värmer upp
allt i mig som varit kallt

du är som solsken efter regn
jag har ingenting att ge dig
men jag ber dig
stanna kvar hos mig

älskling när du är med mig
går jag omkring i en dröm
jag vågar visa dig
allting som jag håller gömt

när jag mår dåligt ger du mig tröst
lägger mitt huvud mot ditt bröst
och jag kan höra änglarna i din röst

du är det enda fina
som finns kvar på denna jorden
och nu har jag samlat modet att säga de svåraste orden

jag älskar dig
jag älskar dig
jag älskar dig

Din sin

På toppen av verden!

Livet er fullt av overraskelser; Positive som negative. Opp- og nedturer har man alltid, sånn er livet bare. Det viktige da må være at oppturene er fler enn nedturene. Det skal ikke være balanse i dét regnestykket.

Man styrer sjelden dette selv men man kan i stor grad påvirke det. Eller så kan man være svært uheldig eller skikkelig heldig! Hvordan man påvirker dette avhenger mye av personlighet og innstilling. For eksempel er det ikke særlig vanskelig å ha dårlige dager dersom man er problemfiksert, like naturlig som det motsatte er tilfelle dersom man er løsningsfokusert.

Nå skal ikke jeg dra noen psykologi-strofer her, det har jeg null peiling på, men man kan i mange tilfeller påvirke sin egen dagsform. Eller så kan man være dødsheldig og bare møte lykken rett rundt hjørnet der man minst venter det.

Hvorfor alt dette pratet? Jeg har vært heldig, opplevd et lykketreff av de sjeldne, har det godt og føler meg rett og slett på toppen av verden!

Og du? Det er smittsomt!

Skogtrollet

Det var helg, det var sommer, det var nogenlunde varmt i været og jeg måtte ta meg en tur i skogen. En lang tur. Skogturer er alltid godt for sinnet når man behøver å tenke. Når man i tillegg har noe av det beste av Guds frie natur nesten rett utenfor døra er dørstokkmila kort.

Dersom man noen gang har følt at hodet er fullt, ta en tur ut. Lytt på naturen, føl naturen – eksister!

I forrige innlegg skrev jeg at hodet var tomt og hjertet fullt. Nå er hodet fullt også. Til tross for 3 ukers ferie har mange gode tanker blitt akkumulert sånn langt inni hodet mitt. Og gode følelser sånn langt inni hjertet mitt. Jeg vil ikke kvitte meg med noe av dette for alt i verden, men det er godt å få satt tingene i perspektiv. Hva er da bedre enn en tur ut i skogen?

Turen tok 6 timer. 6 timer der jeg faktisk måtte sette meg ned for å nyte tilværelsen og livet. Mens jeg gikk fikk jeg ikke med meg mye, til det var tankeaktiviteten for hektisk. Hva jeg tenkte på? Hundremillioner ting. Men bare noen temaer. Og bare én person.

Rett som man slentrer skogleis langt inni den mørkeste skogen åpenbarer det seg lyse, åpne glenner. Disse små plassene det er så fantastisk å sette seg ned ved. Trekke pusten dypt. Kjenne lukten av skog og bli stolt av i hvilket praktfullt land man bor. Rett som jeg satt der så jeg både det ene og det andre, mest sånn inni hodet mitt. Men av og til kunne jeg bak et kratt eller bak en busk skimte noe.

Et skogtroll. Tinetrollet.

Tanketom

Hva gjør man når hodet er tomt og hjertet fullt?

Jeg sitter å tenker, tenker på en venn jeg har møtt for svært kort tid siden og som allerede betyr mye for meg. Jeg har aldri møtt henne, aldri snakket med henne, men likevel betyr hun så utrolig mye for meg.

Betyr jeg like mye for henne? Ikke vet jeg, for jeg har jo aldri snakket med henne…

Vi er i kontakt med hverandre hver dag, ikke møtes vi og ikke snakker vi sammen. Men likevel er kommunikasjonen der, om hverdagslige ting, om hva vi har gjort og hva vi kunne tenke oss å gjøre.

Vi møttes brått, ikke personlig og ikke per telefon. Hun bare var der – plutselig. Først ble jeg litt skremt av dette vesenet som jeg aldri før verken hadde sett eller hørt; Hun var så mye mer enn meg. Men ved ganske enkelt å fortelle om hverdagslige ting, fortelle hva vi synes og tror og mener, ja så har vi blitt litt bedre kjent med hverandre.

Aldri har jeg snakket med henne, kanskje hører jeg fra henne en dag?

Aldri har jeg møtt henne, kanskje ser jeg henne en dag?

Uansett har jeg lært å kjenne henne som en myk, varm og fantastisk person. Og jeg liker så utrolig godt å snakke med henne.

Takk for at du finnes Kristine!